Landstrykeren

Kjære vakre Landstrykeren

Denne gang var det du som mistet livet til den fryktede sykdommen FIP

Både fostermamma og vi er knust

I neste uke skulle du blitt fem år..

Husker første gang vi så deg. Du gikk langs en trafikkert vei..

En vei som tar mange katteliv. På den veien hadde du gått siden du var en liten kattunge fikk vi vite i ettertid.

Et under at du ikke ble påkjørt. Og forferdelig at du ikke fikk hjelp da du var liten..

Du var to år når vi fanget deg inn. Du var kjemperedd og hadde ingen god erfaring med tobeinte.

Etter en kort periode i Puserommet flyttet du til fostermammaen din. Der fikk du deg to gode pusevenner i Lillebror og Lotus

Jeg kalte dere L- gjengen.

Dere tre fikk noen fine år sammen.

Da fostermamma sendte en meld søndag kveld om at du var blitt stor rundt buken, knøt det seg i magen..

Trur da at jeg visste inni meg at du hadde FIP.

I går ble frykten min bekreftet.

Du var full av væske i buk og bryst. Og veldig syk.

Ble anbefalt av veterinær å la deg sovne inn til tross for at det finnes medisin som redder noen.

Om den ville reddet deg, får vi aldri vite.

Men du kjære Landstrykern..du stolte fremdeles bare på pusevennene dine og ikke oss tobeinte..

Det å få deg i bur og ta deg med til veterinær, var en stor påkjenning for deg som var redd.

Og det ville blitt så mange slike turer.. hvis vi hadde klart å medisinere deg..og hvis medisinen ville hjulpet deg..

Det viste seg at du ifølge veterinær hadde vært syk i ca to mnd før det nå ble oppdaget.

Endel av oss sitter nå igjen med følelse av svik mot deg..for vi gikk denne gang imot våre prinsipper og hva vi står for.

Å redd liv, ikke ta.

Vi har bestandig prøvd i det lengste å gjøre alt for å få katter friske. Og vi har nesten bestandig lyktes. Alt i samråd med veterinær.

Men du fikk dra opp til pusehimmelen

No er du en vakker puseengel, Landstrykeren

No trenger du ikke være redd lenger..

No er du ikke syk lenger..

Mellom alle gråteøktene har jeg gang på gang spurt meg selv.. valgte vi rett..valgte jeg rett..

Det får vi aldri vite..

Glad i deg, vakre engel